Hvem er jeg???

Hvem er jeg???

Jeg er Lene ei jente på 31 som før var ei solstråle, blid for alt, kjempe sosial, satt pris på venner og familie. Elsket å synge, elsket å gå på cafe, hadde overskudd til tusen....

Nå er jeg verdens heldigste Kone som har den beste mannen som finnes, er 2 barns mamma til verdens nydeligste barn. Ei jente og en gutt, snilleste barn som jeg er så stolt og være mammaen til og vi venter også vårt siste barn. Ei jente som jeg nyter å bære. Helt fantastisk og kjenne hennes spark og føle henne inni meg.

Jeg skriver at jeg før var sosial osv.... jeg er fortsatt sosial, prøver å sette smilet om munnen når jeg er blandt venner og familie og andre, men ofte vanskelig.....

Etter at mitt første barn kom til verden begynte jeg med utmattelse, så kom smerter i kroppen... Etter mye utredning fant de ut at jeg har Fibromyalgi. Dette var i 2008. Vært plaget med Psrosiasis siden jeg var 8 år. I 2002 fikk jeg diagnosen cøliaki og la på meg 35 kg på 1,5 år. I 2009 tok jeg Gastric bypass(en magesekk operasjon)gått ned 50 kg og samme høst tok jeg svineinfluensa vaksinen. Etter dette som har skjedd så har utmattelsen blitt mye verre og savner virkelig å ha overskudd....

De som ikke kjenner meg så godt ser det kanskje ikke, men noen ser det godt de dagene jeg er så utmattet.. Mannen min forstår meg fullstendig og det er så godt. Takk og lov for at jeg har en så god mann som han. Har gode venner som forstår meg også. Takknemmelig for det. 

Jeg forstår jo at folk blir lei når jeg sier jeg er sliten støtt, forstår at folk har vanskelig å forstå at jeg er syk når jeg arrangerer bursdag for sønnen min i tre dager... Forstår at folk ikke forstår når jeg setter på meg smilet for å vise at det ikke er galt med meg... Men alikavell de som kjenner meg godt, de blir jeg skuffet over at de ikke kjenner meg såppas og forstår at jeg bare prøver å gjøre mitt beste.

Gud hvor sliten jeg er å ikke ha overskudd, overskudd til å skine huset, overskudd til å dra inn til oslo og hjem igjen å rydde og drive i huset på samme dag. Overskudd til å dra i butikken uten å være helt utmattet når jeg kommer hjem. Overskudd til å faktisk ikke måtte legge meg på sofan etter å tatt ut oppvasken.... Som jeg savner å komme ut i jobb. Ønsker meg fælt til å komme tilbake i jobb, men sånn jeg er i dag, kan jeg ikke skjønne hvordan!!

Begynte på Norasonde tilbake til arbeidslivet i Jan i fjor og trivdes som bare det.... Jeg fikk gjøre noe jeg ønsket, å sitte i resepsjonen på hjelpemiddelsentralen. Trente annenhver dag med koleger der, men i begynnelsen av Mars merket gode venner rundt meg at noe var galt.... Jeg var bare så negativ, jeg fikk beskjed fra ei god venninne at om ikke jeg kontaktet legen så kom hun til meg og kjørte meg dit. Kom meg til legen og fikk sykemelding. Da datt jeg i kjelleren.... Da var jeg så sliten at jeg ikke så det selv. Etter 1, 5 uke kom sterke influensa smerter og jeg var sengeliggende.... Stakar mannen min, han hadde mye å ta seg av.... Og ungene mine sleit jeg med å takle....

Kom meg og prøvde meg i bursdag og måtte dra etter to timer, greide bare å kjøre ungene til bhg, mannen måtte kjøre til oslo, var på hyttetur og det var værste turen jeg har vært med på for det tok så mye energi, men siden jeg var sammen gode venner som forstår og som jeg elsker å være med og som er godt for familien å være med blei det jo alikavel en fin tur. Men slitsomt...

I jan i år greide jeg å kjøre til og fra Oslo og følte meg nogen lunde meg selv som jeg var da jeg startet Norasonde. De konkluderte med at jeg er 10% arbeidsfør.... Det er tungt og få i en alder av 30 år.

Livet med familien er godt, men er også vondt og gå med dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort så mye. Ikke får besøkt familie så mye som jeg ønsker, at jeg ikke alltid orker å leke med barna mine, at jeg ikke får jobbet(tok jo hjelpepleieren som jeg blei feridg med i 2008 som jeg ikke får drevet med)Savner å stille opp for alle, jeg prøver så godt jeg kan, men det krever sitt...

ÅÅÅÅ som jeg savner å være meg selv.... Savner den gamle Lene. Jeg håper en dag at jeg er tilbake til gamle meg med livet berikt av mitt nye liv som Kone og mamma.

Takk for dere som forstår meg, takk for at du ville lese om meg. Følte jeg bare måtte få dette ut litt.