Noen dager siden

På onsdag var jeg hos legen og hadde bare gått opp 1,1 kg på 13,5 uke og det synes jeg er kjempe bra. Er jo straks halvveis, til onsdag er jeg 20 uker og er veldig glad for å ikke gått opp mere. Jeg fikk høre hjertelyde og det er jo så godt, men legen min er så rask med å høre lyden så jeg neste gang skal si at jeg kan høre det litt lenger... Får bare høre fem sekunder også er det stopp....

Sliter med migrene og en del vanlig hodepine i dette svangerskapet, litt slitsomt, men må ærlig innrømme at jeg synes det bare er så herlig å kaste opp hver dag.:) Nå sparker hun sterkere også. Tenke seg til med de andre kjente jeg det ikke før uke 22 og 24. Herlig <3 

På torsdag kom jeg over en vogn på finn.no Da jeg gikk hjemme med vesle gutt ville jeg egentlig skaffe meg ny vogn, har likt Teutonia s3 spirit, så da jeg nå blei gravid begynte jeg å se på vogn igjen siden vi har solgt den vi brukte til de andre.Jeg har sett for meg at jeg ville ha enten turkis om det blei gutt og lilla om det blei jente...Men ny så kunne det bli så dyrt som over 8000 og siden dette er siste mann tenkte jeg at, nei så dyrt kan vi ikke kjøpe for. Så kom over en brun vogn med bag og masse utstyr, dro for å se på den og tok den med det samme. Så nå tror jeg at vi ikke trenger noe mere... Vi har jo alt fra de to andre, god følelse, selvom jeg er jo litt skeptisk til å få det i hus allerede. Fortsatt tidlig liksom, men satser på at det går bra :) 

Denne ville jeg egetnlig ha :

Men havnet da opp med den brune. Synes det var veldig mye som fulgte med. Myggnetting, regntrekk til bag og sportsdel, bagdel, sportdel, to trekk til sportsdelen(sittedelen) og to trekk til kalesjen tror jeg og stelleveske. Hjulene blei byttet for to måneder siden, eneste som manglet var bøyla, men den kan jeg få tak i butikken :) Alt dette for 3500.fornøyd jeg :)

Ellers så var vi på Manglerud senteret på lørdag og hilste på Brannmann Sam, min sønns store Idol og vi passet nevøen min på 10 måneder  fra i går til i dag. God liten gutt. 

St.hans feiringen var ikke så stor her i huset, vi grillet bare og var alene. Dette er en dag som ikke er min favoritt som jeg kunne tenkt meg å hoppet over. For 21 år siden mistet jeg nemlig pappa på den dagen og hver dag så er det et stort savn, selvom tiden leger alle sår. Forteller om dette en annen dag. Men pappaen min, jeg er så glad i deg <3

Takk for i dag :) 

Tusen takk :)

Tusen takk for gode ord fra dere som har vært innom. Har gruet meg fælt etter at jeg la det ut. Godt og fortelle verden at jeg ikke er lat, men at jeg faktisk ikke får gjort så mye på engang. Fortelle dere jeg kjenner om at det er vanskelig å forklare at jeg ikke jobber for jeg må først prioritere min familie. Tusen takk :)

I dag er det sol ut og jeg skal høre hjertelyden på den vesle i magen. Det synes jeg er en god følelse og høre. Er veldig rart og være gravid denne gangen :) På en god måte. Jeg veier 20 kg mindre nå enn det jeg veide da jeg blei gravid med eldste jenta, og 40-50 kg(minus det jeg har lagt på meg nå da)  mindre nå enn det jeg veide med vesle gutt. Denne gangen har jeg kjent liv mye tidligere og tydligere :) Det er så herlig følelse. Med første mann kastet jeg opp i 5,5 måned, og med minste i 9 måneder, denne gangen har jeg kastet opp om jeg har hatt migrene eller stresset, eller når det har vært som f.eks bursdagsfeiring :) Helt herlig å slippe det denne gangen :)
Jeg nyter å gå gravid denne gangen, vet også at det er siste gang så jeg nyter det litt ekstra :) Ingenting er herligere og være så heldig å bære frem sitt egent barn :) Helt fantasisk <3

Takk igjen til dere som ville innom å lese om meg <3

Skal skal ikke?

Enda greier jeg ikke å legge denne ut offentlig på facebook!!! Tenk hva mine venner, beskjente, familie og sånt tror om meg... ??? Er så nervøs for at folk skal se ned på meg, men forteller jo bare hvordan min hverdag er!!!
De jeg har sendt den til sier jeg bør gjøre det, men er skummelt :)

Vi får se hva det blir til, jeg legger den nok ut, men vet bare ikke når :)

Klem på dere <3

Hvem er jeg???

Hvem er jeg???

Jeg er Lene ei jente på 31 som før var ei solstråle, blid for alt, kjempe sosial, satt pris på venner og familie. Elsket å synge, elsket å gå på cafe, hadde overskudd til tusen....

Nå er jeg verdens heldigste Kone som har den beste mannen som finnes, er 2 barns mamma til verdens nydeligste barn. Ei jente og en gutt, snilleste barn som jeg er så stolt og være mammaen til og vi venter også vårt siste barn. Ei jente som jeg nyter å bære. Helt fantastisk og kjenne hennes spark og føle henne inni meg.

Jeg skriver at jeg før var sosial osv.... jeg er fortsatt sosial, prøver å sette smilet om munnen når jeg er blandt venner og familie og andre, men ofte vanskelig.....

Etter at mitt første barn kom til verden begynte jeg med utmattelse, så kom smerter i kroppen... Etter mye utredning fant de ut at jeg har Fibromyalgi. Dette var i 2008. Vært plaget med Psrosiasis siden jeg var 8 år. I 2002 fikk jeg diagnosen cøliaki og la på meg 35 kg på 1,5 år. I 2009 tok jeg Gastric bypass(en magesekk operasjon)gått ned 50 kg og samme høst tok jeg svineinfluensa vaksinen. Etter dette som har skjedd så har utmattelsen blitt mye verre og savner virkelig å ha overskudd....

De som ikke kjenner meg så godt ser det kanskje ikke, men noen ser det godt de dagene jeg er så utmattet.. Mannen min forstår meg fullstendig og det er så godt. Takk og lov for at jeg har en så god mann som han. Har gode venner som forstår meg også. Takknemmelig for det. 

Jeg forstår jo at folk blir lei når jeg sier jeg er sliten støtt, forstår at folk har vanskelig å forstå at jeg er syk når jeg arrangerer bursdag for sønnen min i tre dager... Forstår at folk ikke forstår når jeg setter på meg smilet for å vise at det ikke er galt med meg... Men alikavell de som kjenner meg godt, de blir jeg skuffet over at de ikke kjenner meg såppas og forstår at jeg bare prøver å gjøre mitt beste.

Gud hvor sliten jeg er å ikke ha overskudd, overskudd til å skine huset, overskudd til å dra inn til oslo og hjem igjen å rydde og drive i huset på samme dag. Overskudd til å dra i butikken uten å være helt utmattet når jeg kommer hjem. Overskudd til å faktisk ikke måtte legge meg på sofan etter å tatt ut oppvasken.... Som jeg savner å komme ut i jobb. Ønsker meg fælt til å komme tilbake i jobb, men sånn jeg er i dag, kan jeg ikke skjønne hvordan!!

Begynte på Norasonde tilbake til arbeidslivet i Jan i fjor og trivdes som bare det.... Jeg fikk gjøre noe jeg ønsket, å sitte i resepsjonen på hjelpemiddelsentralen. Trente annenhver dag med koleger der, men i begynnelsen av Mars merket gode venner rundt meg at noe var galt.... Jeg var bare så negativ, jeg fikk beskjed fra ei god venninne at om ikke jeg kontaktet legen så kom hun til meg og kjørte meg dit. Kom meg til legen og fikk sykemelding. Da datt jeg i kjelleren.... Da var jeg så sliten at jeg ikke så det selv. Etter 1, 5 uke kom sterke influensa smerter og jeg var sengeliggende.... Stakar mannen min, han hadde mye å ta seg av.... Og ungene mine sleit jeg med å takle....

Kom meg og prøvde meg i bursdag og måtte dra etter to timer, greide bare å kjøre ungene til bhg, mannen måtte kjøre til oslo, var på hyttetur og det var værste turen jeg har vært med på for det tok så mye energi, men siden jeg var sammen gode venner som forstår og som jeg elsker å være med og som er godt for familien å være med blei det jo alikavel en fin tur. Men slitsomt...

I jan i år greide jeg å kjøre til og fra Oslo og følte meg nogen lunde meg selv som jeg var da jeg startet Norasonde. De konkluderte med at jeg er 10% arbeidsfør.... Det er tungt og få i en alder av 30 år.

Livet med familien er godt, men er også vondt og gå med dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort så mye. Ikke får besøkt familie så mye som jeg ønsker, at jeg ikke alltid orker å leke med barna mine, at jeg ikke får jobbet(tok jo hjelpepleieren som jeg blei feridg med i 2008 som jeg ikke får drevet med)Savner å stille opp for alle, jeg prøver så godt jeg kan, men det krever sitt...

ÅÅÅÅ som jeg savner å være meg selv.... Savner den gamle Lene. Jeg håper en dag at jeg er tilbake til gamle meg med livet berikt av mitt nye liv som Kone og mamma.

Takk for dere som forstår meg, takk for at du ville lese om meg. Følte jeg bare måtte få dette ut litt.